hurbrasomhelst

Jeg har forsøkt å blåse liv i denne bloggen så utallig mange ganger. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke kommer på gli, men slik er det vel når man smører med karlsons klister. Man kan få bort noe, - så det går fremover, - men man har alltid litt igjen som holder en tilbake når innspurten kommer. 

Det er en dårlig følelse å bli holdt tilbake av noe man ikke liker å dele. Noe man kanskje aldri burde dele..? Hva vet jeg..?

Jeg husker knapt når jeg datet sist. Det er ikke så lenge siden, - egentlig, - det er bare en gjenglemt følelse. Et halvhjertig forsøk på noe som aldri kunne fungere. 

Jeg forstår ikke hvorfor alle innleggene mine her blir så sammensunket depressive. Det gjør vel sitt til at jeg aldri gjør dem ferdige. Det blir for mørkt, for dystert... Hvem er det jeg skriver for? For andre? Nei, jeg tror ikke det. Jeg kunne aldri postet dette innlegget på facebook for eksempel.

Så skriver jeg vel for meg selv, da, En egotrip for å sette to streker under en setning som er sann: Jeg er alene.

Jeg vil legge fortiden min død. Den delen av fortiden som ikke er fin, ikke spennende, og ikke spesiell på den riktige måten. Den tiden av fortiden min jeg var mer eller mindre død selv og ikke klarte å ta vare på noe. Hverken det gode eller dårlige. Et sammensurium av redsel for begge deler. 

Ingen leser vel en død blogg. I mine morsomme dager hadde jeg flere hundre besøkende hver dag, og jeg hadde et publikum å skrive for. Det er det jeg mener: Hvem skriver jeg for?

And if I have to go, will you remember me?
Will you find someone else, while I'm away?
There's nothing for me, in this world full of strangers
It's all someone else's idea
I don't belong here, and you can't go with me
You'll only slow me down

Until I send for you, don't wear your hair that way
If you cannot be true, I'll understand
Tell all the others, you'll hold in your arms
That I said I'd come back for you
I'll leave my jacket to keep you warm
That's all that I can do

And if I have to go, will you remember me?
Will you find someone else, while I'm away?

Har hodet fullt av tanker om både det ene og det andre, men vet ikke om det ene er det første eller omvendt. Det ene (eller det andre) er i hvert fall ikke det eneste. Og det ene (eller det andre) utelukker ikke det andre (eller det ene).

Så:

- Jeux - Juegos - Play -

Rodrigo Leão ? Jeux d'Amour

Gyldiggjort

Verdsatt

http://www.youtube.com/watch?v=Cbk980jV7Ao

Man, - YOU are awesome!

Man kan jo nesten si det er første nyttårsdag, selv om jeg er snaue to timer og trettifire minutter for sent ute når jeg begynner på denne teksten. Jeg har bestemt meg for at det ikke skal være en kavalkade. Kavalkader er for sport og kanskje underholdning, - og sport sniker seg inn i begge.

Jeg vil mye heller snakke om meg selv.

Det gir mer mening.

For meg.

Jeg kan se og si at to tusen og ti snudde alt opp ned, -  tok med seg det meste av oppsamlet lommerusk, og fylte lommetomrommet med andre ting.

Jeg er usikker på hvordan året startet, men jeg er sikker på hvordan året før endte. At det er så mye som et helt år siden jeg sto og sparket i sørlandssnø og ventet på sms'er som aldri kom, og som aldri kom til å komme.

Den gangen, som akkurat nå, satt jeg og skrev om natten. Målbevisst usikkert.

Null til hundre.

Sprøtt.

Christopher Cross ? Count Your Blessings Instead Of Sheep

Ha meg unnskyldt, - det var den eneste versjonen jeg fant uten harpe, klokkespill og blås... Den er søt nok som den er.